Rullebusk og pistol

Fun fact: På toalettene i USA kan du ofte finne skilt der de ber deg om å "please put the toiletpaper in the toilet, not on the floor!". Er det ikke rart at de putter papiret i doen her? Vi har i alle fall ikke helt klart å venne oss fra å legge det på gulvet. De er så rare disse amerikanerne. Vi har heller ikke helt klart å venne oss til at alle har pistoler her. Til og med klatrerne har to-tre liggende, "for protection", som de sier. Beskyttelse fra hva da? Alle andre gærningene med pistoler? Eller kanskje de alle planlegger et plott mot militærbasen som ligger like ved campingen vår. Her om dagen sprengte de opp millioner av dollar på en øvelse (eller bare for moro skyld, hvem vet), og vi trodde alle at dommedag var kommet. Bortsett fra Caroline som trodde noen fyrte opp restraketter fra nyttårsaften, søte Caroline.
Forresten så vi en rullebusk idag. Eksotisk.

Jeg har kjøpt meg kaffekopp, Texas style!

 De siste dagene har vi stort sett buldret. Bombe! Synnøve, Caroline og jeg har funnet oss hvert vårt prosjekt. Caroline har jobbet veldig hardt på sitt, og dratt på seg en lyskestrekk og en flapp på lillefingern. Jeg har ikke jobbet like hardt på mitt, men allikevel fått en flapp på ringefingern. Hvis du lurer på hva en flapp er, så legger jeg ved et bilde lenger ned. Jeg kan også opplyse om at mitt prosjekt er en skummel highball, og jeg er egentlig ikke så giret på det. Men Synnøve derimot, hun har allerede gått prosjektet sitt, og perset!! Et nydelig bulder kalt Lobster Claw (V5 / 7A). Den andre dagen hun prøvde på det, gikk hun det lett i første dagsforsøk! GRATULERER.
Samme dag som Synnøve perset fikk både jeg og Caroline flapp på fingeren, Caroline fikk en strekk i lysken, Ida knallet kneet sitt rett i en stein på et fall, og Synnøve brakk nesten leggen da hun satte den fast mellom en stein og veggen i et fall. Av dette lærte vi at hvis noen perser, så kommer resten av dagen bare til å gå nedover.

Flapp dag 2

I tillegg til å buldre har vi fått dusjet (men det begynner å bli noen dager siden), vasket klær, og ryddet bilen. El Storm Chaser har ikke blitt ryddet siden vi kjøpte den, så vi fant mye rart. Siden vi ikke har hatt noe system på ting, har vi pleid å bare slenge maten vi har kjøpt inn i bagasjerommet. På denne måten har mesteparten bare forsvunnet i dypet, og i stedet for å lete litt, så har vi bare kjøpt ny mat. Resultatet er at vi under opprydningen samlet 3 store miljønett bare med boksmat. Nam nam!

Ukjent, Royal, Synnøve og Caroline

Som dere kan se på bildet, så har vi fått oss venner! På Wagon Wheel (campen) er det fire fantastiske hunder som elsker å henge hos oss! De er faktisk sammen med oss fra vi kommer hjem fra buldringen, til vi går og legger oss; også kommer de innom på morgenen for å drikke litt kaffe og ønske oss en god dag.

Sharkie, ukjent og Royal

Siden sist har vi faktisk hatt litt framgang på UFOfronten. Vi har møtt Joe, og han har sett hele 3 UFOer i sitt liv. Og en av dem var her i Hueco, så det er fortsatt håp! Når vi snakker om Joe, så må jeg nesten nevne at han er en reddende engel! Her om dagen døde nemlig bilen vår, igjen! Men takket være Joe, går den nå som en kule (har jeg kanskje sagt det før?). Han kjørte oss i alle fall den lange veien til Wall- Mart, der vi fikk kjøpt et nytt batteri, også installerte han det i bilen også! Og det eneste vi hadde å gi ham som takk, var spaghetti med saus...  Joe bor i campingvognen sin på Shindagger, sammen med en del andre buldrere, og i kveld skal vi bort dit på "bring your own chili party". Det er forresten slik det foregår her i Hueco; folk kjøper en masse land, plasserer campingvogna si der og lever livet. Og skyter pistolene sine.

Joe, Ida, Pablo, Lega, Synnøve og Jan Fredrik (eller J-Fred)

Hyggelig å finne utenfor teltet.

Sign of the Cross.