Prosjekt og Dans

Forste mote med bulderet. Ingen forventninger, ingen press. Hver bevegelse er ny, og toppen ligger enda ikke i tankene. Du jobber flytt for flytt, og betaen kommer etterhvert paa plass. Sma detaljer: en pekefinger en cm lengre til venstre, deretter vri haelen litt mot hoyre. Flyttet sitter inne. Saa kommer tankene, kan jeg virkelig gaa dette? Er det mulig? Du jobber litt til, og du kjenner flyten, bevegelsenesitter inne. Jeg kan virkelig gaa dette, det er absolutt mulig! Hvis jeg gaar det betyr det persing. Herregud. Saa kommer angsten. Sendeangsten. Du kjenner betaen ut og inn, og du har gatt alle flyttene. Med et nytt forsok folger nervositeten, og de nevrotiske rutinene. Forst borste alle takene, og blase pa dem. Saa tar man paa seg
skoene, men pass pa aa vri taaen riktig inn i tuppen, og deretter maa man gni ordentlig paa taa og hael for aa faa riktig friksjon. det er viktig at skoen ikke er borti bakken etter man har gjort dette. Saa taper man opp skoen saa den sitter godt, og tar av seg dunjakka. og pusser en gang til. Saa kommer stotet. Ett flytt, to flytt, tryn. Paan igjen. Borste, sko, gni, tape, jakke, borste, stote. FRUSTRASJON! Tenk om jeg ikke gaar det i dag? Da kommer jeg ALDRI til aa gaa det! Borste, sko, gni, tape, jakke, borste, stote. SENDE!

Slik er det med prosjekter. Noe dritt! Men for en herlig folelse nar det endelig sitter! Her i Hueco har jeg hatt
et slikt forhold til ett bulder sa langt; Daily Dick Dose(V7). Et dodskult bulder med et ekkelt navn. Men jeg gikk det, og jeg perset paa det! Sa na har jeg ogsa fatt kake, namnam.

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet, og jeg kan absolutt ikke huske alt vi har gjort siden da. Vi har vart pa noe fest, spilt bort 10 dollar i poker, Andrea fra Joshua har kommet og vi har vel ogsa buldret
litt. Buldre buldre buldre. Chris har dessverre dratt, og det er ganske tomt uten han. Men han fikk sendt en hel del for han dro! Blandt annet Pumped Full Of Seamon (aesj / V9), og en annen V9 som jeg ikke husker hva heter. Oss andre har ogsa fatt sendt masse masse! Og vi har hatt det GOY GOY! Vi foler oss ganske hjemme her i Hueco, og har bestemt oss for aa bli til midten av februar. Buldringen er utrolig fin, folk er hyggelige, og vi har fatt oss venner. Faktisk er det ganske mange her som reiser rundt i mange maneder akkurat som oss! Jan Frederik, eller J-Fred som han heter her, flytter inn i 30-dollarteltet vart paa tirsdag. Han skal bli her med oss til midten av februar, deretter skal han mote broren sin i LA. Ida, Trond, Pablo og Lega reiser dessverre naa snart, saa da blir det ikke saa mange igjen her. Men vi er jo sosiale mennesker, sa det gar vel bra. Ellers tilbringer vi store deler av tiden paa aa synge hoyt og aa danse.

Vi har ogsa vart aa shoppet en gang siden sist. Paa et stort outletmall, der alt er ganske mye billigere enn i Norge. Ogsa har vi spist paa to nye fastfoodplasser. Whattaburger og Tacobell.

Whattaburger: Her var det ganske trashy og koselig. Burgerne var gode, og vi fikk en liter med brus!
I tillegg er kjeden kristen! OUR NATION UNDER GOD, INDIVISIBLE kunne du lese pa vinduet. POENG: 6

Tacobell: Dette var nytt for oss, en fastfoodkjede uten burgere. Menyen var variert, og vi bestilte litt
forskjellige ting, og hadde litt forskjellige opplevelser. Gode og darlige. Brusutvalget var dritt. POENG: 4.5

I dag var jeg ikke saa inspirert til aa skrive, saa dette er alt dere faar. Rull bilder:

Ida og J-Fred groover

Birgit med Bart

Birgit med Bart og Dave

Noen plasser er det ikke lov aa klatre

Girls of El Paso. Jeg datt av i toppen og orket ikke prove en gang til.

Caroline med Bart

Dette er grunnen til de strenge parkrestriksjonene

Pablo sin arm

Caroline paa Babyface

Synnove paa sitt nye prosjekt Speedbump