Dagen i dag!

Akkurat nå er vi på Value Place (Vi har rommet til Pablo og Lega for en natt, siden de dro hjem i dag), og ser på TV og lager mat. Caroline svetter med stekepannene og lager wok til hele gjengen, mens Synnøve ligger slengt på senga og ser på Family Guy. Jeg har akkurat tatt en dusj, og har på meg rene klær. Alt dette høres kanskje ut som normal tilværelse, men er faktisk nokså spesielt, da vi skjelden er innendørs, skjelden ser på TV, og aldri dusjer!

Dagen i dag har vært superfin! Vi har vært på East Mountain, og alle har toppet ut flotte bulder, og mange har perset! Vi startet dagen med en V7 kalt Belly of the Beast, som både Ida, Synnøve og jeg perset på! Jeg flashet det faktisk, noe som var overraskende og får meg til å tvile litt på graden. Men V7 er V7, og persing er persing! Så applaus til alle sammen! Caroline har forresten også gått dette bulderet, men en annen dag da Synnøve og jeg ikke var med. Bra jobba Caroline! Her er et bilde av en random person på Belly of the Beast.

 

Senere på dagen gikk Jan Frederik Purple Flower (V10) etter bare noen få forsøk. Med seg hadde han et team på seks personer, hver med sin oppgave. Spotter, kameramann, fotograf, kalkposeholder, heier og en siste som skygget for sola. På slutten av dagen gikk Caroline Jigsaw Puzzle (V6), og dagen var dermed perfekt. I morgen skal vi drikke rosa persechampagne!

Ellers er livet herlig. HERLIG!!

Prosjekt og Dans

Forste mote med bulderet. Ingen forventninger, ingen press. Hver bevegelse er ny, og toppen ligger enda ikke i tankene. Du jobber flytt for flytt, og betaen kommer etterhvert paa plass. Sma detaljer: en pekefinger en cm lengre til venstre, deretter vri haelen litt mot hoyre. Flyttet sitter inne. Saa kommer tankene, kan jeg virkelig gaa dette? Er det mulig? Du jobber litt til, og du kjenner flyten, bevegelsenesitter inne. Jeg kan virkelig gaa dette, det er absolutt mulig! Hvis jeg gaar det betyr det persing. Herregud. Saa kommer angsten. Sendeangsten. Du kjenner betaen ut og inn, og du har gatt alle flyttene. Med et nytt forsok folger nervositeten, og de nevrotiske rutinene. Forst borste alle takene, og blase pa dem. Saa tar man paa seg
skoene, men pass pa aa vri taaen riktig inn i tuppen, og deretter maa man gni ordentlig paa taa og hael for aa faa riktig friksjon. det er viktig at skoen ikke er borti bakken etter man har gjort dette. Saa taper man opp skoen saa den sitter godt, og tar av seg dunjakka. og pusser en gang til. Saa kommer stotet. Ett flytt, to flytt, tryn. Paan igjen. Borste, sko, gni, tape, jakke, borste, stote. FRUSTRASJON! Tenk om jeg ikke gaar det i dag? Da kommer jeg ALDRI til aa gaa det! Borste, sko, gni, tape, jakke, borste, stote. SENDE!

Slik er det med prosjekter. Noe dritt! Men for en herlig folelse nar det endelig sitter! Her i Hueco har jeg hatt
et slikt forhold til ett bulder sa langt; Daily Dick Dose(V7). Et dodskult bulder med et ekkelt navn. Men jeg gikk det, og jeg perset paa det! Sa na har jeg ogsa fatt kake, namnam.

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet, og jeg kan absolutt ikke huske alt vi har gjort siden da. Vi har vart pa noe fest, spilt bort 10 dollar i poker, Andrea fra Joshua har kommet og vi har vel ogsa buldret
litt. Buldre buldre buldre. Chris har dessverre dratt, og det er ganske tomt uten han. Men han fikk sendt en hel del for han dro! Blandt annet Pumped Full Of Seamon (aesj / V9), og en annen V9 som jeg ikke husker hva heter. Oss andre har ogsa fatt sendt masse masse! Og vi har hatt det GOY GOY! Vi foler oss ganske hjemme her i Hueco, og har bestemt oss for aa bli til midten av februar. Buldringen er utrolig fin, folk er hyggelige, og vi har fatt oss venner. Faktisk er det ganske mange her som reiser rundt i mange maneder akkurat som oss! Jan Frederik, eller J-Fred som han heter her, flytter inn i 30-dollarteltet vart paa tirsdag. Han skal bli her med oss til midten av februar, deretter skal han mote broren sin i LA. Ida, Trond, Pablo og Lega reiser dessverre naa snart, saa da blir det ikke saa mange igjen her. Men vi er jo sosiale mennesker, sa det gar vel bra. Ellers tilbringer vi store deler av tiden paa aa synge hoyt og aa danse.

Vi har ogsa vart aa shoppet en gang siden sist. Paa et stort outletmall, der alt er ganske mye billigere enn i Norge. Ogsa har vi spist paa to nye fastfoodplasser. Whattaburger og Tacobell.

Whattaburger: Her var det ganske trashy og koselig. Burgerne var gode, og vi fikk en liter med brus!
I tillegg er kjeden kristen! OUR NATION UNDER GOD, INDIVISIBLE kunne du lese pa vinduet. POENG: 6

Tacobell: Dette var nytt for oss, en fastfoodkjede uten burgere. Menyen var variert, og vi bestilte litt
forskjellige ting, og hadde litt forskjellige opplevelser. Gode og darlige. Brusutvalget var dritt. POENG: 4.5

I dag var jeg ikke saa inspirert til aa skrive, saa dette er alt dere faar. Rull bilder:

Ida og J-Fred groover

Birgit med Bart

Birgit med Bart og Dave

Noen plasser er det ikke lov aa klatre

Girls of El Paso. Jeg datt av i toppen og orket ikke prove en gang til.

Caroline med Bart

Dette er grunnen til de strenge parkrestriksjonene

Pablo sin arm

Caroline paa Babyface

Synnove paa sitt nye prosjekt Speedbump

Rullebusk og pistol

Fun fact: På toalettene i USA kan du ofte finne skilt der de ber deg om å "please put the toiletpaper in the toilet, not on the floor!". Er det ikke rart at de putter papiret i doen her? Vi har i alle fall ikke helt klart å venne oss fra å legge det på gulvet. De er så rare disse amerikanerne. Vi har heller ikke helt klart å venne oss til at alle har pistoler her. Til og med klatrerne har to-tre liggende, "for protection", som de sier. Beskyttelse fra hva da? Alle andre gærningene med pistoler? Eller kanskje de alle planlegger et plott mot militærbasen som ligger like ved campingen vår. Her om dagen sprengte de opp millioner av dollar på en øvelse (eller bare for moro skyld, hvem vet), og vi trodde alle at dommedag var kommet. Bortsett fra Caroline som trodde noen fyrte opp restraketter fra nyttårsaften, søte Caroline.
Forresten så vi en rullebusk idag. Eksotisk.

Jeg har kjøpt meg kaffekopp, Texas style!

 De siste dagene har vi stort sett buldret. Bombe! Synnøve, Caroline og jeg har funnet oss hvert vårt prosjekt. Caroline har jobbet veldig hardt på sitt, og dratt på seg en lyskestrekk og en flapp på lillefingern. Jeg har ikke jobbet like hardt på mitt, men allikevel fått en flapp på ringefingern. Hvis du lurer på hva en flapp er, så legger jeg ved et bilde lenger ned. Jeg kan også opplyse om at mitt prosjekt er en skummel highball, og jeg er egentlig ikke så giret på det. Men Synnøve derimot, hun har allerede gått prosjektet sitt, og perset!! Et nydelig bulder kalt Lobster Claw (V5 / 7A). Den andre dagen hun prøvde på det, gikk hun det lett i første dagsforsøk! GRATULERER.
Samme dag som Synnøve perset fikk både jeg og Caroline flapp på fingeren, Caroline fikk en strekk i lysken, Ida knallet kneet sitt rett i en stein på et fall, og Synnøve brakk nesten leggen da hun satte den fast mellom en stein og veggen i et fall. Av dette lærte vi at hvis noen perser, så kommer resten av dagen bare til å gå nedover.

Flapp dag 2

I tillegg til å buldre har vi fått dusjet (men det begynner å bli noen dager siden), vasket klær, og ryddet bilen. El Storm Chaser har ikke blitt ryddet siden vi kjøpte den, så vi fant mye rart. Siden vi ikke har hatt noe system på ting, har vi pleid å bare slenge maten vi har kjøpt inn i bagasjerommet. På denne måten har mesteparten bare forsvunnet i dypet, og i stedet for å lete litt, så har vi bare kjøpt ny mat. Resultatet er at vi under opprydningen samlet 3 store miljønett bare med boksmat. Nam nam!

Ukjent, Royal, Synnøve og Caroline

Som dere kan se på bildet, så har vi fått oss venner! På Wagon Wheel (campen) er det fire fantastiske hunder som elsker å henge hos oss! De er faktisk sammen med oss fra vi kommer hjem fra buldringen, til vi går og legger oss; også kommer de innom på morgenen for å drikke litt kaffe og ønske oss en god dag.

Sharkie, ukjent og Royal

Siden sist har vi faktisk hatt litt framgang på UFOfronten. Vi har møtt Joe, og han har sett hele 3 UFOer i sitt liv. Og en av dem var her i Hueco, så det er fortsatt håp! Når vi snakker om Joe, så må jeg nesten nevne at han er en reddende engel! Her om dagen døde nemlig bilen vår, igjen! Men takket være Joe, går den nå som en kule (har jeg kanskje sagt det før?). Han kjørte oss i alle fall den lange veien til Wall- Mart, der vi fikk kjøpt et nytt batteri, også installerte han det i bilen også! Og det eneste vi hadde å gi ham som takk, var spaghetti med saus...  Joe bor i campingvognen sin på Shindagger, sammen med en del andre buldrere, og i kveld skal vi bort dit på "bring your own chili party". Det er forresten slik det foregår her i Hueco; folk kjøper en masse land, plasserer campingvogna si der og lever livet. Og skyter pistolene sine.

Joe, Ida, Pablo, Lega, Synnøve og Jan Fredrik (eller J-Fred)

Hyggelig å finne utenfor teltet.

Sign of the Cross.

Hallo Texas!

Dag 14, og vi har enda ikke sett en UFO. Dette er mildt sagt skuffende; USA er jo landet der UFOer lander! Men til tross for denne lille streken i regningen så koser vi oss masse, og vi har sett en hel del andre ting som du må reise over Atlanteren for å oppleve. For eksempel amerikanernes campingvogner - eller la oss heller kalle det monsterbusser. De pakker dem full, hekter bilen bakpå som en slags ekstra koffert, også parkerer de dem midt på en slette der det eneste som finnes i nærheten er en bråkete highway. Slik koser de seg på ferie, disse rare amerikanerne.

Siden siste oppdatering har vi bare spist på en ny junkplass: Peter Piper. En pizzaplass som var skikkelig dritt. Maten smakte ingenting, lokalet var innredet spesielt for barnebursdager, og det tok kjempelang tid før vi fikk maten. Poeng: 2.

Nå er det mange dager siden jeg har skrevet noe, og mye har skjedd siden da. Vi har tilbringt en hviledag og tre klatredager i Joshua, to dager på veien, og en dag her i Hueco.
Hviledagen gikk stort sett som planlagt; vi handlet masse mat, kjøpte et telt til 30 dollar, og bilen vår døde midt på highwayen. HÆ, BILEN DØDE?? Joda, vi ringte etter en tauebil som kjørte oss bort til en bilreperatør som satte inn en ny generator. Eller kanskje heter det noe annet? Det hele gikk fort og greit, kostet ikke så mye, og nå kan vi føle oss trygge på at bilen holder. Etter reperasjonen har den bare dødd to ganger, og det er jo bra!

Generatoren blir satt inn i EL STORM CHASER

Etter vi hadde fikset bilen fikk vi endelig flyttet ut i ødemarka. Buldresivilisasjonen i ørkenen. Paradiset.
Det eneste vi kan gjøre, og vil gjøre, er å buldre, koke kaffe på primus, lage mat med hodelykter og høre coyotene ule midt på natten.

Mat med fine farger

KJØTT! WOA!

 Vi hadde tre strake buldredager i Joshua før vi dro. Jeg rakk å få utrolig vondt i fingrene, og å sende null buldre. Heldigvis hadde vi Chris som kunne støte på og sende for oss alle. Blandt annet perset han på The Yogi (V10). GRATTIS! Jeg kan jo og nevne at vi har fått oss noen gode venner i Joshua som vi håper på å møte mer på reisen. Andrea fra Sveits og Ramiro fra Ecuador.

Andrea på highballen White Rastafari

Caroline går White Rastafari (BRA STØTA!)

 Så satte vi oss i bilen og kjørte de 1200 kilometerne fra Joshua til Hueco. Det er utrolig hvordan de har klart å lage en så lang vei uten en eneste sving eller bakke. Ruten gikk gjennom Arizona og New Mexico og ender opp i Texas, helt på grensen. Vi kjørte hele dag en og stoppet for å sove i en helt øde spøkelesby uten noen mennesker. Dag to hadde vi ikke så langt igjen å kjøre, så vi stoppet i en by i New Mexico som lignet litt på Spania. Her drakk vi kaffe på en cafe der de spilte Sondre Lerche. Jeg ruller noen bilder fra kjøreturen.

Caroline og Synnøve prøver å se kul ut.

Vi stoppet i en pappby. Jeg beklager stilen min.

The Bean kaffebar, en plass i New Mexico.

Rett fram, hele veien.

Så kom vi endelig fram til Hueco Tanks og El Paso. El Paso ligger en halv time unna buldringen, og er en stor, stygg by. Vi prøver å unngå den så mye som mulig. Jeg har kanskje glemt å nevne det, men her i Hueco er det en gjeng med norsker fra Oslo som Caroline kjenner. Ida, Jan Fredrik, Pablo og Lega. Første natten her fant vi ingen plass å bo, så vi klemte oss inn i de trange hotellrommene deres. Andre natten her var vi på fest hos dem, så Caroline, Synnøve og jeg sov i en haug i en av de ikke så store sengene deres. Chris koste seg i bilen.
Så til buldringen. Vi har bare hatt en dag her, og den var flott! For en steinkvalitet! Vulkanstein med store hull - eller huecos som det heter - og flust med takoverheng med tåhooks og knelåser. Minuset er parkrestriksjonene. Vi må stå opp tidlig og stille oss i kø for å komme inn i parken. Hvis vi er for sent ute kan det hende vi ikke kommer inn. Før jeg stenger av kan jeg jo nevne at vi står opp ca klokken åtte hver dag (sjokkerende, ja), Synnøve har ikke vasket håret på 10 dager (for å venne det til å være skittent, hva nå enn det betyr), og siden vi er i Texas så kan vi høre pistolskudd dagen lang på feltet (hvorfor de skyter er jeg fortsatt usikker på)

Køen for å komme inn i parken

Neste gang gidder jeg ikke å skrive så langt, det tar faktisk ganske lang tid. Men legg igjen en kommentar og fortell om livet i Tromsø!

EL STORM CHASER!

HEIHEI PEEPZ!

Så i dag sviktet EL STORM CHASER (bilen), midt ute i ødemarka. Den ville rett og slett ikke starte. Først prøvde vi å gi den masse kjærlighet og oppmerksomhet, men det funket dessverre ikke, så vi måtte spørre etter startkabler. Det funket faktisk heller ikke, for det viste seg at vi hadde kjørt 2,2 mil ut i ørkenen uten bensin... Så det var ikke bilen sin feil, men vår egen! Vi fikk i alle fall start på bilen etter en stund, og klarte å rulle ned til en bensinstasjon for å fylle den opp. Litt spenning i hverdagen er bare kult.

Været var flott i dag

Buldringen i dag var sinnsykt slitsom. Vi jobbet litt på Yogi (takoverhenget fra i går), og det var tungt og smertefullt. Jeg nevnte vel at steinen her er utrolig grov? Etter det gikk vi videre til et enda større tak, et laaangt jævla bulder som går under en stein, og du må klatre både opp og ned, og så opp igjen.

I morgen skal vi ha hviledag. Hviledager er kjedelige, men nødvendinge. Når man ikke har klatret ute siden september, så blir man helt ødelagt etter tre dager. Og jeg mener ikke litt sliten i kroppen, men helt, totalt ødelagt. Planen for morgendagen er å droppe Chris av på en internettplass så han kan skrive en skoleoppgave (stakkars), så skal vi hente soveposene vi har bestilt (julegave fra mamma og pappa) og kjøpe et billig telt så vi kan flytte opp i ørkenen (endelig)! Også skal vi drikke masse kaffe!

Livet i ørkenen

Heihei folkens!

Denne dagen har vært flott! Huden på fingrene er allerede på et nullpunkt, hver muskel i kroppen verker, og det frister med voltarol til middag. Jeg må faktisk holde meg på ryggen når jeg reiser meg, og det får meg til å føle meg som en 80 år gammel bestemor. Men buldringen er fantastisk! Vi har prøvd oss på noen skikkelig kule problem; et takoverheng med vonde jams og tåhooks, et dritkult krimperbulder med rene, fine flytt, og en 30 meter lang travers som måtte gåes i 8 deler pga crappy pump.

Lookin' freeesh!

Birgit henger ut på feltet

Kaffen på cragget er den beste kaffen

Caroline i ørken.

Caroline på steinen

Fine, fine Chili Sauce!

Chris på Chili Sauce

Så etter vi hadde buldret til solnedgang (sola går ned klokka fem), hadde alle veldig behov for en burger. Dermed har vi nok en junk food review. Denne gangen er det Carls's Jr. som står for tur.
Carls. Jr: Dette var bra! Lokalene var store og behagelige, og luktet rent. Kjøttet i burgerne er freeeshhht, og grønnsakene også. Og det beste: burgern lignet faktisk på den på bildet! Jeg likte også designet på menyen. Minus: Alt innholdet i burgern lå liksom samlet på midten, så kantene ble litt tørre. POENG: 7,5

VI HAR JESUS SOM NABO!

Ehh...

Sånn på tampen kan jeg jo nevne at jeg har kjøpt meg en trailercaps som det står DORK på, så nå føler jeg meg like kul som Frank i 30 Rock, så vet dere det. Skriv en kommentar og fortell hvordan dere har det i Norge! SNAKKES!!

Heihei allesammen!

Nå er vi altså ferdig med LA. De tre dagene vi var der gjorde vi ikke stort annet enn å kjøpe bil og spise hamburgerere. Hvorfor ikke mer, spør dere kanskje da? La meg forklare. Se for dere at man drar på ferie til Tromsø, også henger man bare på Stakkevollveien. Vi har vært på LA's Stakkevollvei. Består av bilforhandlere, junkfood og drive-by shootings (eller kanskje det siste ikke skjer så ofte i Tromsø?). Dette er kanskje grunnen til at vi enda ikke har sett noen kjendiser, noe som er veldig skuffende.

Ellers er alt som forventet i USA. Akkurat som på film! En medium kaffe betyr 0,7 liter, og man må virkelig anstrenge seg for IKKE å spise junkfood. Vi har prøvd, og vi har feilet.  De tre dagene vi var i LA (egentlig to og en halv) rakk vi innom Burger King (frokost), Wendy's (to ganger), Fatburger, Normas og Jack in the box. Det er faktisk forskjell på disse plassene, og vi har valgt å rangere de med poeng fra 1 til 10.
Burger King: Det må sies at vi alle elsker Burger King i Norge, men denne gangen var det ikke noe særlig. Den stakkars fulle uteliggeren som ble kastet ut midt i måltidet trekker litt ned, men det som ødelegger mest for BK er nok at burger til frokost er noe dritt. POENG: 4
Wendy's: Her var burgern dritgod. God dressing og kvalitetskjøtt. Også hadde pommes friesene potetskall på kantene! POENG: 7
Fatburger: Autentisk lokale med ekte amerikanske burgere. Burgerne smakte hjemmelaget, og de lokale kom for å spise lunsj her. POENG: 8

Jack in the box: Denne boxdritten var så dårlig at jeg blir riktig så provosert. Burgern smakte dritt. Dårlig kvalitet på kjøttet og ikke noe smak i dressingen eller "grønnsakene". Vi var til og med veldig sultne da vi spiste her, og da pleier ting som regel å smake godt. POENG: 1

Så da var vi altså ferdige med LA! La oss gå videre til neste punkt, nemlig bilen! Eller EL STORM CHASER som vi har valgt å kalle den. Det er altså en Dogde Grand Caravan med syv seter fra 1993. Ingen av oss kan noe som helst om biler, men den virker ok. Det eneste som ikke funker helt er bensinmåleren som hopper fra tom til full med gjevne mellomrom. Her er et bilde av bilen.

EL STORM CHASER! Med Caroline, Synnøve og Chris.

Neste punkt på listen: Joshua Tree! BULDRING!!

JA, vi har faktisk buldret i dag! Etter vi hadde kjøpt bilen i går (mandag) pakket vi den full og kjørte rett hit til Joshua og sjekket inn på High Desert Motel. Et motel som er akkurat som på film! Dere vet de motelene som folk blir drept på (på film).
Området er fantastisk fint! Byen er liten (takk og lov), og fylt med buldrere (som vi ikke egentlig har møtt enda). Det er grov granitt her, som minner veldig om Kallestranda i Lofoten, og været er perfekt! I dag har vi bare kjent på steinen, buldret lett og følt hvor deilig det er å være FRI! FRIHET!

Er det ikke fantastisk?

Det er så sinnsykt digg å komme til en plass der man føler seg helt hjemme! Alle er klatrere, den største bedriften i byen er en klatresjappe, og den lokale cafeen heter "climber's coffeeshop".

IKKE KULT!

Kult!

 

 

 

Wohoo!

Utsikt mot Joshuatrær!

 

Freshe solbrilla!

HA EN FIN DAG!