Idiotene på nye eventyr!

Så da sto vi der igjen da... Midt ute i ødemarka, 2 mil fra byen, med en bil som ikke ville samarbeide. Oljen, trodde vi. Eller vi var faktisk ganske skråsikre. Så vi la en plan om å haike ned til nærmeste bensinstasjon, kjøpe en kanne olje, fylle på og så kjøre lykkelige mot solnedgangen med Halvdan Sivertsen på full guffe. Dermed stoppet vi første og beste bil som kjørte forbi, som tilfeldigvis var "Texas State Transportation Service". Flaks. Den hygglige mannen så litt oppi panseret vårt, trykket på noen ting, kjente litt på andre, og kom fram til at vi ikke var fri for olje. Var vi sikre på at vi hadde bensin? Joda, 100% sikre. Bensin hadde vi masse av. Så han trykket og kjente litt mer, og mente at det kunne være noe galt med et slags filter av noe slag. Filter, filter... Okey. Vi skjønte i alle fall at bilen ikke ville starte, vi var langt fra nærmeste noen ting, og noe måtte gjøres. Transportation-mannen ringte derfor en tauebil, men sa det ville koste flesk. Men vi hadde jo ikke noe valg.

Så vi ventet i veikanten i en times tid, helt til Caroline var så tissetrengt at hun rett og slett ikke klarte å holde seg lengre. Så hun satt seg ned i veikanten og lot det stå til, uheldigvis i akkurat samme øyeblikk som tauebilen valgte å gjøre sin entré. Jaja, kanskje rumpa til Caroline gjorde at vi fikk litt prisavslag?
Tauebilmannen kjørte oss ned til et verksted i byen, for den nette pris av 100 dollar. Der ble vi møtt av en liten tysker som også snakket om noe filter og fuel og blablabla. Heldigvis var dette en hyggelig mann, som startet hele prosessen med å fylle bensin, just in case. Vi var jo tross alt helt sikre på at det ikke var det som var problemet. Bensin det hadde vi. Derfor syntes vi det var veldig rart at bilen plutselig startet etter at tyskern hadde fylt på. There is nothing wrong with the car, you were just out of gas. STUPID! Men vi fikk i alle fall en lærepenge ut av det: fyll på bensin!! En lærepenge til den nette sum av 100 dollar.

Været for tida er noe dritt. I dag har det vært minus fem grader, kald vind og snø på bakken. Og de neste tre-fire dagene skal det holde seg dritt. Noen rare belgere vi kjenner satte seg faktisk i bilen og kjørte 10 timer til San Diego da de så værmeldingen. Men vi mannet oss opp og dro å buldret, og det fikk meg til å føle meg som hjemme. Faktisk var det litt som en fin vårdag sent i april. Men vi klatret ikke noe hardt, og ga opp ganske tidlig. Men vi var i alle fall ute! Og vi var også de eneste! Folk her er pyser. Værmeldingen mener det skal bli enda kaldere i morgen, så mye som 10 minusgrader, så da tar vi hviledag. Planen for resten av dagen er å kjøre på Barnes and Nobles og kjøpe alle Harry Potter-bøkene, dra på kino, og spise masse kjøtt til middag. Namnam!

Til slutt skal jeg skrive litt om teltet. Mest fordi Synnøve nettopp sa "Æ syns du skal skrive mer om teltet!!". Som jeg har fortalt tidligere så kjøpte vi teltet på en shabby sportsbutikk til 30 dollar. Altså er det et crappy telt. Innerteltet er ikke tett i det hele tatt, faktisk er halve innenteltet bare myggnetting. Og yttertetet er bare en liten duk som såvidt dekker toppen. Dette har vist seg å være et problem når du bor i en ørken der det blåser en hel del. Myggnetting er liksom ikke helt tett, så det blåser masse sand inn i teltet. Dette er veldig ubehagelig når man ligger inni det. Og når vi ikke ligger inni det, så blåser det til helvete! Ofte finner vi det på hodet 10 meter fra campingen. Men nok om det! RULL BILDER!