Reisedeltakere: Birgit Nesheim, Synnøve Nesheim og Caroline Løftingsmo.

tirsdag 22. februar 2011

Bishop!

Vi befinner oss nå i Bishop – en liten, sjarmerende by (ca 3500 innbyggere) som ligger 1350 meter over havet med monsterfjell på alle kanter og, selvfølgelig, fantastisk granittbuldring. Vi føler oss allerede mer hjemme her enn vi har gjort noen av de andre plassene vi har vært. Men for et eventyr det var å komme seg hit!

Under ideelle forhold – altså midt på sommeren – skal kjøreturen fra San Francisco til Bishop ta ca 5,5 timer. Denne veien går ganske straka veien øst over noen fjellpass, men er dessverre stengt på vinteren pga snø. Vi valgte derfor den safe, men lange veien som går nordover via Reno, og deretter rett sør langs Sierra Nevada-fjellene ned til Bishop. Ideelt sett skal denne veien ta 7-8 timer.

Det tok oss 17 timer pluss en natt i bilen før vi var fremme i Bishop. Den ganske korte strekningen fra Berkeley til Sacramento (120km) brukte vi over tre timer på; highwayen var fylt opp med biler med ski på taket – det var fredag og folk skulle ut på tur! Men vi var fortsatt optimistiske da vi kjørte forbi Sacramento med fjellene i sikte, og Tungtvann på full guffe. Det tok i midlertidig ikke lange tiden før det sa stopp. Fullstendig stopp. To trailere hadde visst veltet langs veien, så det var bare å vente...
Regnet falt tungt, og temperaturen lå på null grader. Det må nevnes at vi ikke hadde gjort noe særlig research før turen, så vi ante ikke at resten av strekningen skulle foregå på mer enn 1000 meter over havet. Derfor begynte vi å lure når folk i køen begynte å snakke om kjettingkontrollen som kom lengre fram, og dårlige kjøreforhold.
Etter to-tre timer med venting fikk vi endelig begynne å kjøre igjen. Men nå var vi alle litt nervøse, tenk om det begynte å snø? Selvfølgelig begynte det å snø! Vi skulle jo kjøre gjennom en jævla fjellkjede! Heldigvis tok det ikke så lang tid før vi kom til en Shellstasjon der de solgte kjetting til hjulene. De kostet flesk, og vi kunne ikke kjøre i mer enn 30 km/t med de for da kunne de knuses. Javel. Så vi kjørte og vi kjørte og vi kjørte. Sakte gikk det, og snøstormen ble bare verre og verre. Siden vi ikke visste noe om veien vi skulle kjøre, så trodde vi hele tiden at snart var vi over det! Snart skulle vi komme lavere og det skulle slutte å snø! Men da vi kom til storbyen Reno klokken tolv på natten, etter fem timer i snøstorm, skjønte vi at det kom til å være snø på veien helt til Bishop. Vi kjørte dermed videre i tre timer, før vi parkerte bilen på en noenlunde befolket plass nesten 2000 meter over havet, så vi endelig kunne få sove.
Neste dag våknet vi til sol og blå himmel i vinterland. De 150 km vi hadde igjen til Bishop gikk knirkefritt, om enn litt sakte. De vakre omgivelsene gjorde at humøret var på topp hele veien – det føltes nesten som vi var på påsketur i Norge! 


Så kom vi endelig til Bishop. JIPPI! De siste 30 kilometerne kjørte vi nedover fra ca 6000-7000 feet til 4147 feet, og endelig var vi på tørt land og kunne ta kjettingene av hjulene. Vi brukte resten av dagen på å gjøre kjedelige ting som å bli kjent med byen, handle litt på en av de tolv sportsbutikkene og dusje.

Dag to skulle vi endelig få buldre igjen! Siden det akkurat hadde vært snøstorm, og Buttermilks ligger på ca 6500 feet, så tenkte vi at vi skulle vente en dag med å dra dit. Dermed dro vi til Happy Boulders. Steinen her er faktisk ganske lik Hueco; vulkanstein med huecoer (hull) og overheng. Vi brukte dagen på å gjøre oss kjente, og prøvde oss på mange forskjellige, lette buldre. Og selvfølgelig på The Hulk. En V6 klassiker som har fått 4 stjerner i guideboka (det er faktisk bare to buldre i guiden som har 4 stjerner). Etter alt for mange dager uten klatring følte vi oss ganske svake, så vi gjorde ikke så mange forsøk før vi gikk over til mer lette buldre igjen.

Dag to kjørte vi opp til Buttermilks, Main Area. Granittstein i nydelige omgivelser! Det første som møter deg her er to steiner som er så høye at du får vondt i magen! Grandpa og Grandma Peabody. To steiner vi aldri i verden kommer til å toppe ut.
 Granitten her er, som i Norge, så grov at du fort blir sår på fingrene; heldigvis er buldringen så fin at det er lett å bare glemme smerten og buldre videre. Selv om det var første dagen vår og vi ikke var kjent, tok det ikke lang tid før vi hadde funnet en masse klassikere! Etter vi hadde varmet opp dro vi opp til Iron Man, en V4 travers (Synnøve har lagt ut et bilde på Facebook). Jeg vet ikke om det er høyden, eller den lange pausen vi hadde, men de fem meterene med klatring tok virkelig på kondisen! Vi ble rett og slett dritslitne! Vi bestemte oss for å spare den til senere og utforske området videre. Neste klassiker vi fant var Pain Grain (V5). Kanskje ikke det rette bulderet å begynne på når du har supertynn hud etter for mange hviledager? Det gjorde vondt, og ingen klarte å toppe det, men det var superkult! Jeg har ingen bilder av det, men her har også Synnøve lagt ut bilder på Facebook. Vi avsluttet dagen med å gå til Mandala (V14/V12), alle flashet det lett, så nå har vi beta til Eirik som skal gå det når han kommer. 
Etter vi hadde klatret oss ferdig dro vi på K-mart, der vi tilfeldigvis treffer på noen snowboardfolk fra Tromsø. Faen, slipper man aldri unna! Her befinner vi oss midt i ødemarka så langt fra hjemme det er mulig å komme, også er man nødt å prate med folk man ikke kjenner i køa på butikken, bare fordi man er fra samme plass? Hva er forresten vitsen med å dra helt hit for å stå på snowboard, når vi har krokenanlegget i Tromsø?  
I dag har vi pausedag, og vi har ikke gjort stort. Vi slummet en stund i The Pit (Campingen) og dagens høydare var da Caroline og jeg akte ned en superbratt (overdrivelse) grusrenne på en crashpad. Det var helt syyykt! 
 I morgen og i overimorgen skal vi tilbake til Buttermilks å buldre fingrene av oss, før vi drar til LA på fredag for å hente Jeanette!!! Så blir vi der i to dager før vi henter Eirik på søndag!!!! Vi gleder oss SINNSYKT til de kommer!! 
Her kommer noen bilder! Kameraet mitt er litt tullete, så jeg har ikke så mange, og de er alle tatt med mobilen min. 

Granpa Peabody til høyre! De små steinene til venstre er faktisk ganske store!

Oppvarming!

1 kommentar: