Vår kjære er sendt til avlivning. Men for et liv den har levd, så mange minner! Som den gangen da den døde midt på freewayen i Joshua Tree, og vi måtte rulle den ut i grøfta og ringe etter tauing. Eller den gangen den nektet å starte da den sto i kø for å komme inn i Hueco, og vi måtte dytte den inn ut i grøfta, til stor glede for alle andre i køa. Eller den gangen da vi hadde glemt å fylle bensin på den, og den døde midt i ødemarka i Hueco. Det var den gangen Caroline viste rompa si til tauebilen. Åh, gode minner…
Jeg har jo allerede fortalt om lekkasjeproblemene den har hatt de siste ukene, så jeg skal ikke gå mer inn på det nå. Jeg skal heller fortelle om El Storm Chasers siste kjøretur; fra Bishop til LA. Vi startet tidlig på dagen, og fylte på med en masse transmission fluid før vi startet, og en gang i timen etter det. Men vi var nervøse, kom dette til å funke? Vi hadde selvfølgelig ordnet det sånn at vi kjørte dagen før Jan Frederik og Ida, slik at de bare kunne plukke oss opp på veien hvis bilen streiket… Spennende.
Kjøreturen gikk knirkefritt helt til vi var ca. halvveis. Eller kanskje ikke knirkefritt… Bilen knirker og braker og rister som bare det når den kjører, så det blir litt feil ordvalg. Uansett, vi hadde kommet ca. halvveis da vi kjørte forbi en politibil som sto på siden av veien, selvfølgelig kjørte den ut rett bak oss, noe som gjorde meg ganske så nervøs. Men jeg kjørte sakte og sikkert, uten sikkerhetsbelte dog. Phu, tenkte jeg da politibilen la seg over i den andre bilen for å kjøre forbi oss. FAEN, tenkte jeg da politibilen slakket ned igjen, la seg bak oss og blinket oss ut til siden av veien.
- ”Shit, shit, shit! Folkens, ta på dere bilbeltene!!!”
Faen jeg var nervøs da politimannen kom opp på siden av bilen, hendene mine skalv da jeg rullet ned vinduet.
- ”Hello girls.”
- ”Hello mr. Policeman sir.”
Heldigvis var El Storm Chaser på sitt mest respektable på tre måneder; vi hadde ryddet den dagen før! Dessverre hadde vi enda ikke fjernet cheeseburgeren som hang i vinduet eller de neonfargede stringtrusene som var tredd over forsetene… Jaja… Nevnte jeg at Synnøve hadde tatt av seg skjorta fordi det var så varmt, så hun satt der i bare bh? Veldig respektabel ja. ”Where you guys wearing your seatbelts before? It looked like you didn’t have them on when I drove next to you.” Yeah…. No… We didn’t, sorry…”
Videre spurte politimannen om det var vi som eide bilen (Yeah yeah! We bought it from this dealerguy in the ghetto in LA!), og ba om å få se førerkort og papirer (hvorpå Synnøve skjelvende roter fram alt av papirer som ligger i hanskelommen og sier ”I don’t really know what all these mean, so if you could just take them all…”.
Etter Politimannen hadde sett på papirene kunne han fortelle oss at grunnen til at han stoppet oss var at det kom en god del røyk fra under bilen vår. ”Oh, that’s ok! We’re really just hoping to get to LA, where we’re going to wreck it!”. Så sa politimannen at alt var greit og at vi kunne kjøre videre.
Så var vi i LA nok en gang… Men denne gangen hadde vi et mission: vrake bilen! Så dagen etter ringte vi til Westside Auto Recycling og ba de om å komme å hente bilen på motellet; en time etter kom den hyggelige tauemannen med tauebilen for å hente El Storm Chaser. Han også ba om få se papirene, og han kunne fortelle oss at de var et mess! Jaja, vi hadde i alle fall betalt for den så det gikk fint, han kunne ta den… Så kommer vi til den herlige avlutningen; tauemannen spurte om jeg kunne være så vennlig å kjøre bilen opp bak tauebilen så vi kunne få festet den. Så jeg startet motoren, rygget sakte og skrallende bakover (hele bakken var dekt av dritt som hadde lekket fra bilen), satte bilen i drive og gasset på. Men det skjedde ikke stort annet enn at motoren ruset og braket… Framover gikk det i alle fall ikke! Hihihi! Stakkars El Storm Chaser gav opp én liten meter før dens endelige mål, så vi måtte dytte den!
Til tross for noen mindre stopp langs veien, så har bilen klart seg gjennom ganske mye:
LA – Joshua Tree: 270 km
Joshua Tree – El Paso: 1071 km
El Paso – San Diego: 1164 km
San Diego – LA: 194 km
LA – San Francisco: 671 km
San Francisco – Bishop: 682 km
Bishop – LA: 432 km
LA – Bishop: 432 km
Bishop – LA: 432 km
LA – Bishop: 432 km
Bishop – LA: 432 km
6212 km
Til slutt har Caroline skrevet en nekrolog.
«El Storm Chaser»:
En Rullende gjeter
Den største bodybuilder
Det er hva du var
Du, vår kjære El Storm Chaser
I gode og onde dager
Var du der for oss
Du ga oss ingen varige plager
Du var en rullende kloss
En kloss med hjerterom
For alle og enhver
Være det mennesker, paller, sprit
Eller padder, sko og kalk især
Med smerter
Du lakk og led
Og Transmission fluid måtte vi fylle
Med det fikk du nytt håp og videre du skred
Vi har mange gode minner vi deler
Du, og jeg
«Jeg» er alle som husker moroa
Vi delte med deg
Nå er du flat og død
Men din sjel vil alltid huskes som edel
Du fikk oss alltid frem til målet, koste hva det koste ville
Du, vår elskede « EL STORM CHASER».
Caroline Vik Løftingsmo
Her kommer en oppsummering av El Storm Chaser sitt liv i bilder
 |
| El Storm Chaser i Joshua |
 |
| El Storm Chaser får ny alternator i Joshua |
 |
| På verksted |
 |
| Oops, vi har ikke fylt bensin |
 |
| Hihi, dette er flaut! |
 |
| Påfyll |
 |
| Den hadde i alle fall gode seter! |
 |
| Vinduspynt |
 |
| Kaos |
 |
| Setepynt |
 |
| El Storm Chasers siste reise |
 |
| Alt dette hadde lekket på en natt!! |
 |
| HADEBRA |
 |
| Vi fikk hundre dollar og noen penner... |
 |
| Har ikke noe med bilen å gjøre, men vi har vært på Golds Gym!! |
|
